- et blogginlegg av Vista Travels reiseleder Torill Juvet Hermansen
15. oktober 2019 var det tid for min andre reise som reiseleder for Vista Travel til Etiopia, denne gangen med en gruppe svært reisevante gjester, men som likevel var førstegangsreisende til Etiopia.
Det er behagelig å reise med Ethiopian Airlines til Etiopia. Vi satte oss godt til rette i flyet i Oslo på kvelden. Etter en mellomlanding i Stockholm fløy vi direkte til Addis Ababa, hvor vi ankom tidlig på morgenen.
Addis Ababa
Befolkningsmessig er Addis Ababa med sine 5,5 millioner innbyggere den største hovedstaden i verden i et land uten kystlinje. Byen fremstår som relativt moderne med sine skyskrapere og nye hoteller, men innimellom ser man små hytter og enkle boliger, samt mange halvferdige prosjekter hvor pengene har tatt slutt før de ble fullført.
Addis som byen kalles på folkemunne, har mye å by på for turister. Mangfoldet reflekteres i de mange kirker, moskeer og museer, som Nasjonalmuseet og Etnografisk museum i keiser Haile Selassies gamle palass. Det sies at Haile Selassie var den siste keiser som var direkte etterkommer etter dronningen av Saba og kong Salomon. Vår egen kong Haakon ble en nær venn av keiser Haile Selassie under andre verdenskrig, hvor begge hadde tilhold i London, et vennskap som varte livet ut. Moderne kafeer, barer og shoppingsentre er synlige i gatebildet. Byen er kjent som en av de tryggeste byene i Afrika og er ofte referert til som «The Capital of Africa.» Addis Ababa som betyr «den nye blomsten» på amharisk, huser både African Union sitt nye hovedkvarter og FNs økonomiske kommisjon for Afrika. Mange store internasjonale organisasjoner har også sine hovedkvarter i Addis.
På Nasjonalmuseet befinner «vår alles mor» Lucy seg. Hun sies å være cirka 3,2 millioner år gammel og fikk navnet sitt fra Beatles sangen «Lucy in the Sky», som ble spilt under utgravingene i 1974. Etioperene kaller henne for Dinkinesh.
Etter besøket på Najsonalmuseet fikk vi opleve Mercato, et av Afrikas største utendørsmarkeder. Markedet byr på en mengde sanseinntrykk. Her kan man kjøpt absolutt alt man trenger, eller ikke trenger - alt fra mat til gamle ledninger, motorer, bildekk, plast, skruer og muttere.
Bahir Dar
Fra Addis fortsatte turen til Bahir Dar, som ligger en kort flytur nordvest for hovedstaden. Bahir Dar ligger ved bredden av Tanasjøen, som er Etiopias største innsjø og Afrikas fjerde største. Vi dro på en ettermiddagstur med båt til Zege-halvøya og besøkte klosterkirken Ura Kidane Mehret fra 1400-tallet. Kirken er etiopisk-ortodoks og ligger på en høyde, cirka 20-minutters gange fra innsjøen. Det bor cirka ti tusen mennesker i området som lever av å produsere vevede tepper, sjal, smykker og selvfølgelig kaffe fra en lokal produsent for det store antallet turister som komme hit. Veien opp til kirken går gjennom salgsområdet. Kirken har et enkelt eksteriør. Innvendig åpenbarer det seg flotte veggmalerier med motiver fra bibelhistorien, malt for cirka 250 år siden.
Neste dag kjørte vi til landsbyen Issat som ligger ved elven Blå Nil. Langs veien møter man små esler med store lass, kjerrer, kuer og mennesker. I veikanten er det boder hvor man kan handle lokale varer og alt som man kan tenke at turister vil kjøpe; hatter, solkrem, skjerf, frukt, vann og brus. Fra landsbyen Issat krysset vi elven og gikk cirka 35 minutter til fossen kalt Tiss Issat. I oktober, rett etter regntiden, hadde fossen stor vannføring og var et flott skue. Fossen har cirka 45 meter fritt fall.
Det er vakkert landskap og det finnes et rikt dyre- og fugleliv i dette området. Her kan man kjøpe cola fra en gammel spinnerske, armbånd, kjeder og skjerf fra lokalbefolkningen. Like ved fossen ble vi invitert inn hos et ektepar til kaffeseremoni, Etiopia er kaffelandet fremfor noe annet, og musikk.
Nilen som anses å være verdens lengste elv har to løp, Den blå og hvite Nil. Den hvite Nilen har sin opprinnelse i Victoriasjøen i Uganda med mange sideelver, Den blå Nilen har sin opprinnelse i Tanasjøen i Etiopia. De renner tilslutt sammen i Khartoum i Sudan og fortsetter sin ferd mot Middelhavet.
Gonder
Fra Bahir Dar reiste vi videre med buss til Gonder, en strekning på cirka 185 kilometer. Veien har bra standard og landskapet, landsbyer og alt som skjer i veikanten gjør turen til en flott opplevelse.
Vi stoppet to ganger, en kaffesermoni, samt et stopp i en landsby hvor vi fikk overvære både ølbrygging og steking av injera som er basismat i Etiopia.
Gonder kalles Afrikas Camelot og var keiserhovedstad i drøye to hundre år. Byen har mange godt bevarte bygninger og festningsverk fra middelalderen. I Gonder finner vi festningen og palassområdet Fasil Ghebbi, influert av mange forskjellige konger og stilarter. Palassområdet står på UNESCOs verdensarvliste. Mest severdig er kirken Debre Birhan Selassie med sine unike vegg- og takmalerier. Hvis man ser opp i taket ser man mer enn åtti afro-engler som stirrer på deg med store øyne. 
Simien nasjonalpark
Neste dag sto heldagsutflukt til Simien-fjellene i nasjonalparken på programmet, også kalt Afrikas tak. Dette fjellområdet, som har mange høye topper på over 4000 meter og dype daler, er skapt av erosjon over millioner av år og ser ut som det er tatt rett ut av et eventyr. Nasjonalparken er hjemsted for cirka femti fuglearter, flere endemiske dyrearter som den sjeldne etiopiske steinbukken, etiopisk ulv og ikke minst de relativt vennlige gelada-bavianene.
Vi hadde med en lokalguide som har bodd sammen med gelada-bavianene i syv år inne i nasjonalparken. Han kunne kommunisere med bavianene, og hadde i tillegg en enorm kunnskap om området, dyrene, fuglene og alt som vokser i dette vakre landskapet.
Han tok oss med på en kort tur i terrenget, hvor vi fikk en innføring i plante- og dyreliv. Vi endte på kanten av en dyp kløft med en fantastisk utsikt.
Aksum
Neste dag var det tid for forflytning via en kort flytur til keiserbyen Aksum, som er den koptiske kirkens hovedsete. Aksumriket, som omfattet både Etiopia og Jemen, var stort og mektig i flere hundre år før Kristi fødsel. Ifølge historien regjerte dronningen av Saba dette riket cirka ni hundre år før Kristus. Historien om hennes reise til Jerusalem og møtet med kong Salomon er beskrevet i Det gamle testamentet. Deres felles sønn Menelik ble den første keiseren i Etiopia. Det fortelles at Paktens ark som inneholder de to tavlene med de ti bud befinner seg i et kapell tilknyttet kirken St. Maria av Zion. Dessverre kan ikke historien bekreftes, da ingen får komme inn i dette kapellet som voktes av en utvalgt munk, men Menelik skal ha brakt disse tilbake til Etiopia etter et besøk hos sin far i Jerusalem. 
I Aksum vandrer vi også rundt i steleparken og beundrer de enorme obeliskene, noen opptil 26 meter høye og er satt som gravstøtter på kongelige graver. En av obeliskene ble i 1941 stjålet av italienerne, som okkuperte Etiopia, og sendt til Italia som gave til Mussolini. Denne ble returnert i 2007. En annen av obeliskene var så stor og tung, 550 tonn, slik at den veltet like etter at den ble satt opp.
Om ettermiddagen rakk vi også en tur gjennom Adwafjellene til landsbyen Yeha, hvor det eldste stående tempel befinner seg. I Yeha foregår det arkeologiske utgravninger som antagelig får stor betydning for etiopisk historie.
Lalibela
Neste dag var vi på farten igjen, denne gangen mot et av de virkelig store høydepunktene på Etiopiareisen: Lalibela med sine elleve vakre klippekirker. Lalibela er kalt Etiopias Jerusalem siden disse spesielle kirkene ble bygget av kong Lalibela på 1200-tallet etter et besøk i Jerusalem. Kirkene er hogd vertikalt ned i fjellet og er blant verdens største monolittiske byggverk og en del av UNESCOSs verdensarv. Det er labyrintiske ganger mellom kirkene. Her må man av med skoene før man entrer kirkene, men de dukker opp igjen langt fra der de ble forlatt, forflyttet av «skobærere» som følger turistgruppene. Kirkene har bibelske navn som Bet Medhane Alem (Verdens frelsers hus), Bet Meskel (Korsets hus) og Bet Mikael (Mikaels hus) som inneholder Jesus-kapellet og Selassi-kapellet. Utenfor ligger Adams symbolske grav. Den vakreste av alle er nok Bet Giyorgis (Sankt Georgs hus) som er den mest detaljrike bygningen. Den er trolig den mest berømte og mest avbildede kirken i Lalibela. 
Et sted går man inn i en 35 meter lang gang. Det er stummende mørke og ikke lov å tenne noe form for lys. En hånd i taket, foten settes forsiktig ned, ett og ett skritt; vi befinner oss i tunnelen fra «hell to heaven». Noen synes det er litt for skummelt og går på utsiden av tunnelen.
Vi brukte to dager på å utforske kirkene i Lalibela, og lot oss imponere over hvordan man i all verden har klart å bygge disse kirkene med datidens redskaper.
Addis Ababa
Etter besøket i Lalibela var vi ved slutten av vår rundreise i Etiopia. Tilbake i Addis ble det tid til et besøk på Entotohøyden med utsikt over byen, en hyggelig spaser tur i nærområdet ved hotellet og den siste kvelden med etiopisk mat, sang, dans og musikk på den etniske restauranten Habesha. Injera er etiopernes nasjonalrett – en surdeigspannekake laget av melet fra teff-planten, som serveres med en wat - en stuing av kjøtt og/eller grønnsaker. I arabiske land danser de med magen, i mange afrikanske land rister de på rompa og stamper med bena. I Etiopia danser de med skuldrene samt en hoderisting som man skulle tro ville gitt alvorlige whiplashskader.
En reise til Etiopia er en reise med alle sanser skjerpet. Her er historier, myter og fortellinger som i kontekst blir troverdige. Det er monumentale kirker og templer fra oldtiden, moderne bygninger, kaffebarer og shoppingsentre. En fantastisk reise inn i et enormt mangfold.
Gleder meg til neste gang.
Reiseleder Torill Juvet Hermansen
