- Av Wenche Sverstad i Vista Travel, mars 2019.
I lang tid har jeg hatt en drøm om å oppleve Iran, og endelig var dagen kommet.
Fulle av forventning og klare for nye eventyr sjekket vi inn på Gardermoen. Vel fremme i Shiraz ble vi varmt tatt imot av vår guide Marjan, som skulle vise seg å være et oppkomme av kunnskap, energi og humor.
Før man forlater flyet er det viktig å passe på riktig påkledning. Kvinnene skal dekke hår, hals og nakke med et skjerf, og ha langermede løstsittende klær som går nedenfor rompa.
Mennene må ha lange bukser, men kan ha t-skjorte. Da jeg var litt usikker på hva jeg skulle pakke på forhånd, var det en god opplevelse å se at det hele faktisk er veldig avslappet så lenge man følger de nevnte kodene. Selve innreisen gikk som en drøm, og jeg har knapt ankommet et land hvor passkontrollen har vært så smidig og bagasjen har kommet så raskt. God start.
På oppdagelsesferd i Shiraz fant vi raskt ut hvilken fin by dette er, med blomstrende hager og imponerende byggverk. Spesielt koste vi oss i området rundt den yrende Vakil basaren, hvor det også ligger en rekke hyggelige utekafeer. 
Etter å ha reist en del i f.eks arabiske land tidligere var det med skrekkblandet fryd vi gikk inn i basaren, klare til å forsvare oss med nebb og klør mot overivrige selgere. Så feil kan man ta. Perserne er et harmonisk og rolig folkeslag, som er utrolig hyggelige og imøtekommende overfor andre. På vår vei igjennom basarens mylder av ganger, var det ikke en eneste person som oppsøkte oss eller annonserte sin «cheap price». Fra de utallige salgsbodene fikk man dog et lite smil og et vink om at vi er her for deg om du trenger vår hjelp. Det er her iranerne selv går og handler stoffer, krydder og andre varer, og jeg tror faktisk ikke vi så en eneste turist. Vi fant noen fine småting, og med prisene vi fikk presentert føltes det nesten rart å skulle prute. Det meste er utrolig rimelig sett med norske øyne.
Iran er et enormt stort land i areal, med over 80 millioner innbyggere. Da vi kun hadde ti dager ferie og ville se mest mulig, hadde vi på forhånd bestilt egen bil med sjåfør og guide. Det var som to dronninger vi satt der i baksetet og fikk servert historier om land og folk. Vår skjønne sjåfør disket opp med hyggelige kaffepauser på panseret både titt og ofte.
Underveis slår det en hvor goldt og tørt dette landet faktisk er, med store ubenyttede fjell- og ørkenområder.
Det er imponerende å høre forklaringer om hvordan grunnvannet ledes fra et sted til et annet i henhold til behov. En annen fiks oppfinnelse er såkalte ishus, hvor man frem til midten av 1900-tallet oppbevarte is slik at landsbyens innbyggere kunne kjøle ned matvarer etc. i den brennende ørkenheten.
Omkring en times kjøring fra Shiraz ligger ruinene av Persepolis, den antikke hovedstaden i det persiske riket. Mange mener at dette er et av verdens viktigste historiske minnesmerker. Byen ble grunnlagt av Darius den store omkring 520 f. kr, og ruinene er utrolig godt bevart.
Spesielt fascinerende er det å se hvordan de på denne tiden har klart å lage slike fantastiske utskjæringer i den harde steinen, med helt identiske figurer.
Vi reiste videre til ørkenbyen Yazd, hvor vi bodde på det hjemmekoselige hotellet Laleh.
Med sin rustikke innredning og sitt trivelige personale kan dette trygt anbefales. Den gamle bydelen i Yazd står på UNESCOs verdensarvliste, og det er superhyggelig å vandre rundt i de smale gatene.
I tidligere tider var det vanlig at inngangsdørene hadde dørhammere.
Hvis det var en mann som kom på besøk banket man med hammeren til venstre (som er tilnærmet lik en viss mannlig kroppsdel), mens kom det en dame på besøk banket man med den høyre. På den måten visste man innenfra om det var mannen eller konen i huset som skulle åpne…
Yazd var også hovedsenter for zoroastrismen, en videreføring av den gamle persiske religionen før islamiseringen. De hadde sine særegne ritualer, og jeg syntes det var en helt spesiell opplevelse å besøke «Tower of silence.»
Når en i familien døde reiste gravfølget til sitt angitte sted, og bodde i små hytter ved foten av fjellet. Den avdøde ble lagt på toppen slik at rovfuglene kunne plukke kroppen ren. Etter en viss tid gikk de opp og samlet sammen beinrestene.
Dette pågikk frem til midten av 1900-tallet, da blant annet fokus på spredning av sykdom satte en stopper for disse seremoniene.
På reise er måltidene alltid en stor del av opplevelsen. Maten er fersk og velsmakende overalt, og ikke minst hygienisk og trygg.
Det er mye kylling og kjøtt, gjerne grillet på spyd (kebab) med tilhørende safranris, samt et antall ulike gryteretter, myntejogurt og friske salater. Råvarer som benyttes ofte er aubergine, valnøtter, granateple og berberis. Det er mye ulike krydder i maten uten at det er sterkt. Det serveres som kjent ikke noen form for alkohol, men det er stort utvalg av blant annet deilige fruktjuicer. Mange steder tilbyr alkoholfri øl. Er du interessert i matlaging har du for øvrig virkelig kommet til krydderhimmelen. På markedene får du kjøpt all verdens krydderier i førsteklasses kvalitet, og vi handlet en liten bærepose med ulike varianter til skarve 50-lappen...
En annen ting som er kjekt å handle i Iran er – naturlig nok – skjerf. Selv om det finnes en rekke piratkopier av kjente merker, er det også steder som har helt fantastiske håndvevde skjerf i god kvalitet. Prisen kan man heller ikke si noe på, og vi fylte godt opp i handleposene. 
Trafikken i Iran er et kapittel for seg selv, og bilene kjører gjerne i tre filer på en to-felts vei.
Vår eminente sjåfør var tryggheten selv, og det var bare å lene seg tilbake og nyte landskapet. Den kommende natten skulle vi overnatte på Ateshooni, et enkelt gjestehus i en bitteliten ørkenlandsby i ingenmannsland. Stedet hadde litt hippie-vibes over seg, og det var kult å oppleve noe annet enn bare fine hoteller. De hadde til og med to kameler, som faktisk var de eneste vi så på hele turen.
På bildet er en av eierne, som underholdt med musikk og sang om kvelden.
Navnet Ateshooni betyr å sitte sammen foran peisen. Og det var akkurat det vi gjorde. Vi koste oss ved varmen mens stormen raste ute i ørkenen. Vi møtte en gjeng med gale damer fra Teheran, og ble raskt invitert med på hjemmelaget bingo - hvor vinneren måtte danse seiersdans... En kveld for minnebøkene. 
Reisen vår gikk videre til Isfahan, eller Esfahan som den også heter. Her likte vi oss (også) utrolig godt. En god blanding av det moderne og det tradisjonelle. Byens hjerte er den store plassen Naqsh-e Jahan, som omkranses av en livlig basar. Her ligger bl.a Sheikh Lotf Allah moskeen. Iran har riktignok mange utrolig vakre moskeer, men mon tro om ikke dette må være en av de flotteste.. Mosaikkene her er hakedroppende.
Vi tok en pust i bakken på et lite sjarmerende tehus i basaren, og jeg nevner dette kun for å illustrere persernes natur og væremåte. Det begynte å nærme seg lunsjtid. Det satte seg fire-fem personer tvers over oss som bar på tallerkener med mat. Jeg sa til guiden – they have food here too.. Før man fikk snudd seg rundt kom den ene personen i følget over til oss og ga oss sin porsjon. Se her – dere må gjerne få smake litt av oss.. Senere på turen kjøpte for øvrig guiden vår med seg en stor eske med wienerbrød som hun skulle ta med hjem til mannen sin. Alle vi møtte på vår vei fikk smake. Kelneren som serverte kaffe på en kafe, mannen som tok imot penger for kaffen, taxisjåføren, servitøren der vi spiste middag og alle hotellresepsjonistene fikk et smil og et tilbud om å forsyne seg fra esken. Maken til åpenhet og hjertelighet mennesker imellom har jeg aldri sett.
Så var det tid for å leve bylivet med shopping og alt som hører til. Spesielt rundt det armenske kvarteret i Isfahan er det utrolig koselig. Små gågater med butikker, kafeer, restauranter og en helt spesiell stemning. Anbefales. I dette området ligger også Vank katedralen, en armensk katedral fra midten av 1600-tallet, hvor man blant annet kan se imponerende takmalerier.
I Iran er man millionær om morgenen og blakk om kvelden. Det opereres med i overkant mange nuller så seddelbunkene er store. 
100 kr/10 euro er omkring 1.5 million iranske rialer (mars 2019). I det daglige brukes derfor stadig oftere betegnelsen toman, hvor man tar bort en null fra prisen. Dette er litt forvirrende i starten, men bare sjekk hvilken valør varen du skal kjøpe oppgis i, om det rialer eller toman. Lokal valuta bør man veksle på egne vekslingskontorer hvor man får best kurs. Det greieste er å ha med euro og veksle om. Da man ikke kan benytte kort er det litt vanskelig å vurdere hvor mye man skal ha med seg hjemmefra, men med mindre man har planer om å kjøpe tepper eller dyrere ting er det strengt tatt ikke her feriebudsjettet sprenges.
Selv om deler av Iran sakte men sikkert blir mer vestlig orientert, er det samtidig steder som er svært religiøse og tradisjonelle. Et av disse er den hellige byen Qom, hvor Ayatollah Khomeini studerte teologi. Her ligger blant annet Hazrat-e-Masumeh moskeen - gravstedet til Fatemeh Masuhmeh. Lady Masumeh er søster av Imam Reza og en høyt ansett helgen, så horder av pilegrimer valfarter hit. Ikke-muslimer har ikke tilgang til moskeen, men med guide får man komme inn på plassen utenfor. Kleskodene er strenge og vi måtte iføre oss heldekkende kapper- såkalte chadorer.
Vi var skjønt enige i at dette var en spesiell opplevelse vi er glade vi fikk med oss før vi satte kursen videre mot endepunktet Teheran.
Teheran er som millionbyer flest – travel og med en trafikk som mangler sidestykke. Personlig elsker jeg det pulserende storbylivet, og skulle så gjerne hatt mer tid her. Etter litt kjapp sightseeing, bl.a i Golestan-palasset, var det tid for å skjemme seg selv bort litt. Vi dro til en skjønnhetssalong som lå i tilknytning til et eksklusivt kjøpesenter. Siden vi kom rett fra det svært så tradisjonelle Qom, var kontrasten til de moderne kvinnene av Teheran ekstra påfallende.
Selv på kjøpesenteret var det oppslag som minner om påbudet med å dekke til hodet.
For å gjøre Iran-opplevelsen komplett avsluttet vi vår reise med et kurs i iransk matlaging, en superhyggelig kveld i godt selskap.
Tiden var kommet for å si farvel til Iran for denne gang. Jeg skulle så gjerne vært lenger, og drar mer enn gjerne tilbake. Dette var en opplevelse som langt overgikk mine forventninger. Til alle som sitter og har lyst til å dra men som føler seg usikker– det er ikke noe å lure på! Dette er et hyggelig og trygt land fullt av fantastiske byggverk, varme mennesker og fascinerende historie. Iran har virkelig markert seg på reisekartet i år, og seiler opp som en av de populære destinasjonene i Midt-Østen. Benytt muligheten nå og bestill deg en plass!
